På tide med et «Arkitektopprør» i reiselivsbransjen?

På tide med et «Arkitektopprør» i reiselivsbransjen?

Basert på antallet lederartikler, debattinnlegg og aktiviteten på sosiale medier har Arkitekturopprøret i Norge, etter rundt 5 år i medienes søkelys, fortsatt stor interesse i opinionen. Meningene er mange, frontene er steile,  og jeg skal ikke utfordre  skjebnen med å mene noe om debatten som pågår.

Jeg ønsker derimot å sette søkelyset på hvordan arkitekter og spesielt interiørarkitekter benyttes i reiselivsbransjen. Misforstå ikke, vi trenger kyndige fagfolk når overnattings- og serveringssteder bygges og renoveres. Jeg har ved flere anledninger hatt muligheten til å jobbe tett med fantastisk flinke arkitekter og interiørarkitekter som er spesialister innen sitt fag og som finner løsninger der andre fort ser problemer. De er dessuten med på å skape individualitet og særpreg, de færreste ønsker vel kjønnsløse produkter som er tilnærmet identiske med bedriften ved siden av, eller i nabobyen.  

Utfordringene kommer når driverne ikke blir en del av beslutningsprosessen, da kan man ende opp med løsninger som i mange år fremover koster driften store summer i form av tidsbruk, økte driftskostnader og vedlikeholdskostnader. I tillegg kommer viktigheten av å se på de ergonomiske forholdene for bedriftens ansatte. Det er en kjent sammenheng mellom feil arbeidsstilling, unødvendige løft og økt sykefravær. Ett hotellrom har en forventet levetid på 8-10 år og i mange tilfeller også lengre enn det. Med et slikt tidsperspektiv er det forståelig at selv små ting ender opp med å koste store summer for driverne av reiselivsbedriften.

Resultater av dårlig eller ingen planlegning.

Hva kan disse tingene som påvirker driften være tenker du kanskje, og kan de virkelig påvirke drivernes økonomiske resultater? Som leder av hoteller verden rundt i mer enn 20 år har jeg både sett og jobbet med resultatene av feil gjort i planlegningen, feil som kan virke små og uvesentlige, men som bidrar til store utfordringer og kostnader for driverne.

Et klassisk eksempel er bruk av materialer som ikke lar seg rengjøre, enten fordi de krever kjemisk rens eller fordi produktet ikke er beregnet for stordrift. Jeg har selv opplevd bruken av mørk ubehandlet skifer på baderommene på et hotell med 200 gjesterom i en by som er kjent for at vannet er så hard og fullt av kalk at det ikke kan benyttes ubehandlet i hotellets oppvask eller is- og kaffemaskiner. Hotellene i denne byen bruker millionsummer for å installere store renseanlegg for å verne om hotellets tekniske installasjoner, men ingen tenkte på at det samme vannet vil utgjøre et stort merarbeid for hotellets ansatte. Resultatet var at rengjøringspersonalet brukte ekstra minutter på baderommene hver eneste dag, selv etter jevnlig behandling av skiferflisene med diverse produkter anbefalt av leverandøren.

Nylig bodde jeg på et nyåpnet hotell like utenfor Oslo, et flott hotell hvor det er brukt store summer på utviklingen av hotellet og området rundt. Inne på gjesterommene var det benyttet håndlagde italienske fliser på baderomsgulvene. Flisene passet inn rent designmessig, men vil med sine ujevne overflater og høydeforskjeller påføre personalet merarbeid hver eneste dag inntil badet renoveres – en gang langt inn i fremtiden. 

Andre feil som går igjen, er manglende eller dårlig plassering av stikkontakter på gjesterom eller i fellesarealer. Jeg har selv drevet hotell helt uten stikkontakter i hotellkorridorene, noe som utgjorde en stor utfordring når korridorene skulle støvsuges. Inne på gjesterommene vil manglende eller feilplasserte stikkontakter fort bli et irritasjonsmoment for gjestene som må lete etter ledige kontakter for sine tekniske duppeditter, eller blir tvunget til å plugge ut lamper da det ikke er lagt opp til ledige stikkontakter på rommene. Det betyr også at hotellets ansatte bruker unødvendig tid på å plugge ut og inn ledninger når de trenger tilgang til strøm for å utføre sin jobb. Et annet resultat av dette er lange ledninger langs gulvet fordi det ikke tatt hensyn til behovet for stikkontakter når møbleringsplanene legges. Ledningene er estetisk lite tiltalende, utgjør en snublefare og vanskeliggjør et effektivt renhold av rommene.                                  

Listen over elementer som medfører merarbeid eller som vanskeliggjør arbeidet for hotellets ansatte er lang og eksemplene over er bare noen få av fellene man bør styre utenom. Mange feil vil kunne unngås ved god planlegning og involveringen av eksperter på drift tidlig i bygge- eller renoveringsfasen. Dette gjelder også innkjøp av ukurant utstyr, eller utstyr og installasjoner som ikke lar seg reparere. De tusenlappene huseier sparer i innkjøpsøyeblikket forsvinner fort når man opptager at levetiden er vesentlig kortere enn forventet, eller når de årlige reparasjonskostnadene blir så store at de påvirker bedriftens resultatgrad.  

Store kostander som påvirker bedriftens evne til vekst.

Påvirker disse små tingene virkelig økonomien til driverne så mye, det er jo tross alt kun snakk om noen få minutter med merarbeid? - Vel selv bare 2 minutter merarbeid per gjesterom blir fort mye penger når man ganger opp gjennom et år eller enda verre gjennom et gjesteroms levetid. La meg gjøre et raskt overslag.

I henhold til SSBs finnes det i Norge, pr utgangen av juni 2021, 68229 gjesterom fordelt på 754 hoteller og lignende overnattingsbedrifter, dette betyr at gjennomsnittsbedriften i Norge har cirka 90 gjesterom. I henhold til SSB var beleggsprosenten i Norge på 55.8 prosent i 2019, som var siste hele pre-Covid år. For å gjøre det enkelt tar jeg utgangspunkt i et hotell med 100 gjesterom i mitt overslag.

Et hotell med 100 gjesterom og et belegg på 55.8 prosent har igjennom året totalt 20 367 solgte gjesterom. Med utgangspunktet i at de ansatte, grunnet valgte løsninger, i gjennomsnitt bruker 2 minutter ekstra per rom, betyr det 40734 minutter, eller 679 arbeidstimer ekstra på et helt år. På et år utgjør de ekstra timene i overkant av en 40 prosents stilling eller cirka 160 000 kroner per år i ekstra lønnskostnader.    

Viktigheten av et godt og tidlig samarbeid mellom drift, prosjektledelse og arkitekter kan ikke overdrives, og feil som gjøres i planlegningen påvirker gjester, ansatte og drivere i mange år. I henhold til tall fra Horwath HTL, gikk 36 prosent av alle hoteller i Norge i 2017 med underskudd. Samme år viser tall fra NHO Reiseliv at gjennomsnittlig resultatgrad for overnattingsbedrifter var cirka 1 prosent. Sett i lys av disse tallene vil ekstrakostnader grunnet feil med design eller ved innkjøp bety forskjellen på hvorvidt en bedrift ikke bare overlever, men også om den har økonomisk frihet til å videreutvikle og vokse. 

Ta «oppgjøret» i dag!

Min oppfordring til eiere og utviklere av reiselivsbedrifter er at de sikrer at arkitektene og interiørarkitektene som engasjeres har erfaring og forståelse med reiselivsbedrifter og involverer driverne fra et tidlig tidspunkt. Samtidig vil jeg utfordre drivere til å utvikle tydelige og gjennomtenkte kravspesifikasjoner som kan danne grunnlaget for gode løsninger for ansatte og gjester. Jobben som legges ned i planlegning og kravspesifikasjoner vil betale seg umiddelbart når tiden kommer for renovering og utbygning. Min påstand er at god planlegning også vil synes på driverens bunnlinje, og være med på å sikre økonomiske muskler for vekst av egen bedrift. 

Min klare oppfordring til deg som eier eller driver en reiselivsbedrift blir derfor at du å ta «oppgjøret» allerede i dag!

Håkon Gaarder-Larsen har 30 års nasjonal og internasjonal bransje- og ledererfaring. Med sin erfaring fra 12 hotelldirektørstillinger på fire kontinenter har han en unik fagkunnskap som få i Norge matcher. Via sitt rådgivning- og driftsselskap Presidion AS og tilknyttede partnere, har han som mål å skape vedvarende verdier for sine hotell-, restaurant- og reiselivskunder. Han har gjennom sin karriere mottatt flere priser, blant annet prisen som årets Hilton direktør utenfor Nord-Amerika.